Nei, utseendet betyr ikke alt… men når det gjelder smaksopplevelsene våre, betyr utseendet faktisk en hel del. Faktisk overraskende mye hvis man spør kokk og matkonsulent Rasmus Bredahl, som er ekspert i nevrogastronomi – en vitenskapelig retning som ser på smak som en total, kompleks sanseopplevelse.
Vi smaker simpelthen ikke bare med tungen, men danner ubevisst et samlet smaksinntrykk ut ifra det vi føler, merker, dufter, hører og husker – og spesielt det vi ser. Mye tyder på at smaksopplevelsene våre også kan påvirkes og manipuleres av hva vi ser. Vi har spurt Rasmus Bredahl om hvordan dette kan ha seg.
– Synet er en primærsans, forteller Rasmus Bredahl. På et grunnleggende plan har vi mennesker alltid brukt synet vårt når vi har lett etter mat, og vi har vært ekstremt avhengige av synet for å finne frisk og næringsrik føde i naturen. Man kan si at synet vårt koder oss litt: Hvis vi ser et grønt jordbær, vet vi allerede, hvordan det smaker, og at det ikke er helt modent. Hjernen vår er en slags forutsigelsesmaskin. Det går så raskt at vi ikke registrerer det selv, men i virkeligheten forutser hjernen hva vi spiser og gjør. Og synssansen er en utrolig viktig del av disse dekodingsmekanismene når vi skal prøve å identifisere hva vi spiser. Smaksoppfattelsen vår endres simpelthen ut fra hva vi ser.
En narresmak av rødvin
I Rasmus Bredahls bok Neurogastronomi – hemmeligheden bag det perfekte måltid gir han flere eksempler på hvordan synet vårt kan påvirke eller «lure» smaksoppfattelsen vår. I et forsøk på et universitet i Bordeaux fikk en gruppe vinfag-studenter i oppgave å beskrive smaken av henholdsvis en hvitvin og en rødvin. Studentene beskrev at rødvinen hadde en intens solbærsmak og en duft av rød frukt, mens hvitvinen hadde et preg av aprikos og honning. Men faktisk var både den røde og den hvite vinen nøyaktig den samme. Det ene glasset hadde bare fått tilsatt en rød fruktfarge uten smak. Rasmus Bredahl forklarer:
– Vi kobler forskjellige farger underbevisst med noen bestemte smaker. Grønt gir en friskhetsassosiasjon, gult gir syrlighet, sort og blått gir en kraftigere smak, og rødt kobler vi underbevisst med sødme. Hvis man for eksempel serverer noe i et rødt glass, kan man faktisk ha i 10 % mindre sukker enn hvis man serverer i et blått eller gjennomsiktig glass. Det er det samme med en kopp. Hvis vi drikker kaffe av en oransje eller mørk kopp, oppfatter vi kaffen som mer smakfull og intens enn hvis den blir servert i et gjennomsiktig glass eller en hvit kopp.
Bredahl smiler litt når han kommer med et annet eksempel: – For omkring 20 år siden gjorde 7-UP etiketten på brusflasken litt mer gul og ga samtidig glasset en skarpere grønn farge. Det gjorde faktisk at de fikk en del klager fordi folk syntes brusen smakte mer surt enn den pleide. Og det var akkurat den samme brusen som det alltid hadde vært! Det får meg til å tenke på forfatteren Tom Vanderbilt. Han skriver om mekanismene i smakspreferansene våre og hvorfor vi liker de tingene vi gjør. Han skriver et sted at øynene er vårt viktigste smaksorgan, og det tror jeg på et vis han har rett i.
Bronzefargede sanseinntrykk
Hos Lakrids by Johan Bülow betyr ikke bare smaken, men også utseendet på lakriskulene våre en hel del. Så hvordan virker f.eks. en bronsefarget lakriskule på hjernen vår?
– Det må være noe med at de signaliserer eksklusivitet, forklarer Bredahl. Det er jo ikke noe spiselig i naturen som er bronsefarget. Det er gjort flere forsøk som viser at vi uten å tenke over det i høy grad unngår f.eks. blå M&Ms fordi de har en syntetisk farge. I teorien burde jo Bronse-lakriskulen egentlig ha en lignende effekt på oss, men her må det eksklusive, skinnende utseendet virke tiltrekkende på oss – og kanskje har det også noe å gjøre med edelmetallene som bare virker attraktive på oss.
Design og bestikk påvirker deg også!
Akkurat som farger påvirker smaken vår, påvirker ting som bestikk og design også smaksopplevelsen vår.
– Hvis du serverer mat med flott bestikk, krystallglass og porselen, vil matopplevelsen rangeres mye høyere enn om den blir servert på papptallerkener og med pappkrus. Det er gjort forsøk hvor man har tatt krystallglass og helt i billig Cremant, og deretter servert dyr sjampanje i et pappkrus. Deretter bad de deltakerne i forsøket om å rangere hva som smakte best, og det var uten tvil vinen i krystallglasset som ble oppfattet som den beste. Når vi rører ved noe som virker eksklusivt, tenker hjernen underbevisst at innholdet også må være det.
– Designet er også helt avgjørende. Det er derfor et firma som Apple gjør det så bra. De lager ikke nødvendigvis verdens beste datamaskiner, men de er verdensmestre i innpakking og design. Det blir en helhetlig sanseopplevelse, og det hele virker bare lekkert. Her synes jeg også at lakrisene deres gjør det rimelig bra. De har ikke så mye emballasje, det er godt, gedigent og signaliserer kvalitet. Og jeg tror også at når man får noe av høy kvalitet, så vil man også spise det langsommere enn en pose Matador-mix til 20 kr. Man nyter det mer og spiser det langsommere når noe signaliserer eksklusivitet.
Har du lyst til å se hvor mye sansene dine påvirkes når du nyter vår lakris? Da kan du ta en titt på all vår sjokoladeovertrukne lakris her!